Fra 1.juli 2022 har alle strømkunder i Norge fått ny modell for nettleie. Hensikten er å bruke strømmen smartere og strømnettet mer effektivt. Nye inntektsrammer gjør at vi fra nyttår 2024 justerer vår nettleie ned.
Endring i nettleie fra nyttår 2024.
Styret i Røros E-verk Nett As har vedtatt nye priser for nettleie gjeldende fra 1. januar 2024. Prisene settes ut fra rammene bestemt av myndighetene (NVE).
Det er også grunnlaget for den nettleien vi tar. For 2024 senkes nettleien i Norge sett under ett.
I statsbudsjettet for 2024 er elavgiften justert opp til 20.55 øre inkl MVA som stanadardsats med redusert avgift i måneder januar - mars på 11.89 øre.
I årene 2025 -2026 forventes det at vår inntektsramme reduseres ytterligere. Hvor mye dette utgjør i kroner for den enkelte kunde er for tidlig å si noe om nå.
Nye priser for kunder med forbruk over 100.000 kWh gjeldende fra 1 januar 2024 blir da som følger:
Priser fra tidligere perioder:
Nettleiepriser gjeldende perioden 1 januar 2023 til 31 desember 2023:
Nettleiepriser gjeldende perioden 1 juli 2022 til 31 desember 2022:
Fra 1.juli 2022 har alle strømkunder i Norge fått ny modell for nettleie. Hensikten er å bruke strømmen smartere og strømnettet mer effektivt. Nye inntektsrammer gjør at vi fra nyttår 2024 justerer vår nettleie ned.
Endring i nettleie fra nyttår 2024.
Styret i Røros E-verk Nett As har vedtatt nye priser for nettleie gjeldende fra 1. januar 2024. Prisene settes ut fra rammene bestemt av myndighetene (NVE).
Det er også grunnlaget for den nettleien vi tar. For 2024 senkes nettleien i Norge sett under ett.
I statsbudsjettet for 2024 er elavgiften justert opp til 20.55 øre inkl MVA som stanadardsats med redusert avgift i måneder januar - mars på 11.89 øre.
I årene 2025 -2026 forventes det at vår inntektsramme reduseres ytterligere. Hvor mye dette utgjør i kroner for den enkelte kunde er for tidlig å si noe om nå.
Nye priser for kunder med forbruk under 100.000 kWh gjeldende fra 1 januar 2024 blir da som følger:
Nettleiepriser gjeldende perioden 1 januar 2023 til 31 desember 2023:
Nettleiepriser gjeldende perioden 1 juli 2022 til 31 desember 2022:
Stortinget har bestemt at alle strømkunder i Norge får ny nettleie fra 1.juli 2022. Formålet med endringen er å bruke strømmen smartere, og bruke strømnettet vi har mer effektivt.
Derfor innføres det ny nettleie.
Fra og med 1. juli 2022 innføres ny prismodell for nettleie i Norge. Formålet er å få jevnet ut forbruket gjennom døgnet. Vi utnytter strømnettet bedre når vi unngår topper med høyt forbruk. Ved å utnytte det nettet vi allerede har bedre kan vi spare store kostnader; Det gjør at vi kan holde nettleien lavest mulig for deg som forbruker.
Det kan sammenliknes med veibygging. Det er dumt å bygge ut firefelts motorvei for å ta unna noen timer med rushtrafikk, hvis vi kan fordele trafikken på flere av døgnets timer. Har vi bomstasjoner er det dyrere å kjøre i rushtiden. Slik må vi tenke med strømnettet også. Vi står foran en stor elektrifisering av samfunnet som en følge av det grønne skiftet.
Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Nå innføres en ny prismodell for nettleie som gjør det lønnsomt for deg å bruke strømmen smartere. Med den nye nettleiemodellen får du muligheten til å påvirke nettleieprisen ved å flytte noe av strømforbruket ditt til tider på døgnet hvor belastningen i strømnettet ikke er så stor. Du vil tjene på å ikke bruke energikrevende utstyr samtidig.
Nettleien vil bestå av to ledd som før, et kapasitetsledd (tidligere kalt fastledd) og et energiledd. Fra 01.07.2022 har kapasitetsleddet ulike trappetrinn. Hvor du havner, bestemmes av gjennomsnittlig forbruk fra den høyeste timen i tre ulike døgn innenfor en måned.
Eksempel: Kari Nordmann hadde sitt høyeste forbruk fra kl. 16-17 på dag 1, 10 og 20 for gjeldende måned. Timesforbruket på dag 1, 10 og 20 var henholdsvis 5 kWt/t, 6 kWt/t og 7 kWt/t. Gjennomsnittet av forbruket i disse timene blir da 6 kWt/t, og hun vil betale 430 kroner for kapasitetsleddet denne måneden. Dette beløpet er på kapasitetstrinn 2 i kapasitetstrappa, for de som er innenfor 5-10 kWt/t. Neste måned har hun høyest timesforbruk de samme timene og dagene som forrige måned, men timesforbrukene er derimot 3, 5 og 6 kWt/t. Snittet blir da 4,6 kWt/t, og hun vil betale 295 kroner i kapasitetsledd. Dette beløpet er på kapasitetstrinn 1 i kapasitetstrappa, for de som er innenfor 0-5 kWt/t.
Kari Normann har et forbruksmønster som gir en topp på 11 kW hvert døgn som vist i figur og havner på kapasitetsleddet 10 – 15 kW og må betale 640,- denne måneden. Ved å flytte og tilpasse forbruket kan Kari komme ned under 5 kW og betaler månedspris 295,-
Ved å flytte og tilpasse forbruket kan Kari komme ned under 5 kW og betaler månedspris 295,-
Begrep som brukes.
Kapasitetsleddet – et beløp per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig. Energileddet – et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du bruker strømmen. Kapasitetstrinn – “trappen” som avgjør hvor mye du må betale i fast beløp per måned. Månedsmaksimal – den eller de timene i måneden du bruker flest kilowattimer samtidig.
Makstimen sier noe om hvor mange kilowattimer du bruker på en time.
Spørsmål og svar
Hvordan fungerer den nye prismodellen for nettleie?
Tidligere var det bare antall kilowattimer som påvirket nettleien din. Nå får du større mulighet til å påvirke regningen. Fra 01.07.2022 vil nettleien for privatkunder bestå av to deler:
Kapasitetsleddet (fastleddet per måned) blir fastsatt etter hvor mye strøm du bruker samtidig.
Energileddet, et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du bruker strømmen.
Kapasitetsleddet bestemmes av gjennomsnittlig forbruk fra de tre høyeste timene fra tre ulike døgn innenfor foregående måned.
Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang.
Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt, og når du bruker strømmen. Du betaler mindre om natten enn på dagtid.
Røros E-verk Nett beregner nattpris fra klokken 22.00 til 06.00, det vil si åtte timer.
Hvem vil få høyere, uendret og lavere nettleie enn i dag? Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Generelt er det slik at de med små boliger og lavt samtidig forbruk vil betale en mindre andel enn i dag, mens de med større boliger og én eller flere elbiler vil betale en større andel. Disse har likevel gode muligheter til å tilpasse forbruket sitt og dermed redusere nettleien, men det krever en egeninnsats.
Hva betyr dette for ulike kundegrupper?
Små leiligheter: De fleste vil få uendret eller lavere nettleie, fordi strømforbruket i utgangspunktet er forholdsvis jevnt og lavt. Kundene her vil normalt havne i de rimeligste kapasitetstrinnene 1 og 2.
Eneboliger: Vil fordele seg på flere kapasitetstrinn, og kan påvirke nettleien ved å jevne ut forbruket slik at de havner på et rimeligere trinn. De som har elbil, kan spare penger på å lade med godkjent lader hjemme om natten. Da vil normalt både strømprisen og nettleien være rimeligere.
Boliger med solceller: Bruk av egenprodusert strøm vil gi litt mindre sparegevinst fordi energileddet i nettleien reduseres, men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter. Også for disse er det viktig å jevne ut forbruket, spesielt i de timene de ikke har egen strømproduksjon.
Etterisolering, varmepumpe etc.: Energieffektiviseringstiltak vil gi litt mindre sparegevinst, fordi energileddet i nettleien reduseres. Men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter.
Fritidsbolig: For eiere av hytter med gjennomsnittlig areal blir regnestykket omtrent som for eiere av eneboliger. Her gjelder det samme rådet om å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. Hvis du kommer med elbil til kald hytte, kan det være lurt å vente med å lade elbilen til hytta er varmet opp.
Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Ingen vesentlig endring for disse, men kunder med høyt strømforbruk i enkelttimer bør vurdere tilpasninger.
Hvordan kan jeg følge med på hvor mye strøm jeg bruker samtidig?
Røros E-verk Nett AS varveldig tidlig ute med fjernavleste AMS-målere. Det er en strømmåler som registrerer og sender strømforbruket ditt til oss automatisk, slik at du slipper å lese av måleren selv. Rundt halvparten av disse i vårt nett kan i dag bare avlese forbruket per døgn. Det betyr at vi må skifte ut disse målerne. Avtale om skifte til ny måler kommer fra Røros E-verk Nett AS.
Ved å logge inn på "min side" hos oss, kan du se hvor mye strøm du har brukt per time. Informasjon i sanntid får du med å koble deg til HAN-porten på strømmåleren. Samtidig må du be oss gi deg tilgang til data fra måleren. Måleren kan kommunisere med automatiske styringssystemer for energibruk i hjemmet.
På alle nye strømmålere kan effektbruken leses av i sanntid. De fleste strømbrukere i Røros har nå en Kamstrup-måler (se bildet under). Denne måleren har en menyknapp som kan trykkes på for å lese av ulike verdier i sanntid. Ved å trykke på den venstre grønne knappen seks ganger kommer du frem til menypunkt 1.7.0 P+. Under dette menypunktet kan du lese av effektbruken din i sanntid. Sjekk effektbruken din før og etter du har satt på stekeovnen, så finner du fort ut hvor mye effekt stekeovnen din bruker. Displayet går tilbake til normalvisning, KWh etter to minutter.
Hvorfor innføre dette på et tidspunkt med svært høye strømpriser? Innføring av ny nettleie har vært diskutert og planlagt i flere år. Olje- og energidepartementet tok den endelige beslutningen om å innføre ordningen, med støtte fra nettbransjen. Det er mye å forholde seg til, men det positive er at du får større mulighet til å påvirke nettleien.
Hva med brannfaren om folk begynner å vaske klær om natta? Flytting av forbruk skal ikke gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Vi fraråder å bruke vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin når de sover eller ikke er tilstede. Det er heller ikke mye å spare på dette. Elbil kan du derimot trygt lade om natten, om du har installert egen tilpasset lader.
Tjener nettselskapene på den nye ordningen? Nettselskapenes samlede inntekter bestemmes av myndighetene gjennom årlige inntektsrammer, og påvirkes ikke av ny prismodell. Drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Norge koster årlig rundt 27 milliarder kroner. Denne regningen dekkes i sin helhet av brukerne av nettet. Ved å utnytte kapasiteten i nettet smartere, kan vi holde nettleien lavest mulig for strømkundene over tid.
Hva er effekt og hvor mye effekt bruker du?
I avregning brukes ikke øyeblikks effekt, men gjennomsnitts effekt i en hel time. Effekt kan beskrives som din bruk av kapasitet i nettet, eller hvor mye strøm du bruker samtidig. På “Min side” finner du effektkurvene for ditt forbruk.
Fra 1. juli 2022 blir en større andel av nettleia bestemt av hvor mye effekt du bruker. Jo mer strøm du bruker samtidig, jo større kapasitet legger du beslag på i strømnettet. Når alle elektriske apparater i en husholdning er slått på samtidig, så bruker vi mye effekt. Målsettingen med å innføre ny nettleiemodell er å belønne de som fordeler strømbruken sin utover døgnet, slik at effekt-toppene blir lavere, og det blir behov for mindre investeringer i strømnettet.
Fredag 19 november kl 15.18 ble hele Røros og Nord-Østerdal fra Rendalen til kommunegrensen mot Holtålen mørklagt. Det var 300 kV linjen fra Fåberg ved Lillehammer til Rendalen kraftverk i Rendalen som falt ut.
Start kl 15.18.00.620
Kl 15.52 får vi spenning inn til Kuråsfossen fra Tensio TS i Reitan
15.53.32.109 Røros inn ( forsyner østiden av Glomma til Røros med de øvre bydeler ) 15.55.39.149 Vestre Ring inn ( forsyner vestsidne av Glomma, Glåmos og Rugeldalen ) 16.08.30.758 Hitterdal inn ( Viken- Hitterdalen - Feragne - Tamneset til Borgosen ) 16.09.10.023 Aursund inn ( Nordsiden av Aursuden, Brekken og opp til Valuldalen )
16.55.24.161 Spenning fra Elvia inn til Røros sørfra 16.56.11.038 KH1 inn ( nedre del av Røros sentrum ) 16.56.19.990 KH2 inn ( mesteparten av det på innsidne av jernbanen i Røros inkl mye av industrien ) 16.56.27.420 Sykehjemmet inn ( Øvre deler av sentrum inkl sykehjemmet ) 16.56.34.455 Gjøsvika inn ( Fra Hagaen ovr Hånesset til Røstefossen i Os ) 16.56.45.208 Hådalen inn ( Hådalen i sin helhet fra trafostasjonen ) 16.56.53.103 Djupsjølia inn ( Fra trafostasjonen opp til Koiedalen )
Vi oppfordrer alle vår kunder til å sjekke installasjonen slik at det ikke er falt ut sikringskurser ifbm koblingen. Spesiellt er frostsikring, kjøleskap og frysere kjekt å få verifisert at er på for de som ikke er på plass og kan sjekke installasjonen.
